Slik holder småbedrifter et flerspråklig nettsted oppdatert

Lag et hovedark med opplysninger som alltid skal stemme på alle språk. Hver versjon kan forklare tilbudet naturlig, men alle sjekker samme ark før pris, telefon, adresse, dekningsområde, åpningstid, bestillingsregel eller leveringsvilkår endres.

Ikke la den norske eller engelske siden være en skjult fasit. Skriv hvem som eier hver opplysning, datoen den ble kontrollert og nettadressene der den vises. Lagre også godkjente tjenestenavn og handlingsord. En kort ordliste hindrer at samme tjeneste ser ut som ulike produkter.

En rød endring haster fordi gammel informasjon kan stoppe et kjøp eller sende kunden feil: stengt dato, feil pris, død bestillingslenke, fjernet tjeneste eller viktig instruksjon. Oppdater alle berørte språk før endringen kunngjøres.

Gule endringer forbedrer forståelsen, men kan planlegges, for eksempel en revidert tjenestetekst, et nytt bilde eller et bedre svar. Grønne endringer gjelder stil uten at tilbudet endres. Inndelingen hjelper et lite team med å beskytte kundereisen først.

Tilsvarende sider skal hjelpe kunden med samme beslutning, men setningene trenger ikke speile hverandre. En norsk kunde ber om et tilbud, en svensk om en offert og en tysk om et Angebot. Valuta, adresseformat, dato, tone og eksempler skal føles lokale, mens pris, tilgjengelighet og tjenestens grenser er de samme.

Gi språkgranskeren en kort bestilling: Hva er endret, hva må være nøyaktig, hva kan tilpasses, og hvilken handling er viktigst? Kontroller deretter den ferdige siden. En korrekt oversettelse kan fortsatt svikte hvis knappen blir for lang, skjemaet har feil språk eller eksemplet ikke passer lokalt.

Hvert språk bør ha en stabil egen nettadresse. Google anbefaler at tilsvarende sider peker til seg selv og alle andre versjoner med gjensidige hreflang-lenker; x-default kan være reserve. Den foretrukne adressen bør ha en canonical til seg selv. Ikke pek alle ekte oversettelser mot den engelske siden som canonical.

Det synlige innholdet må faktisk være på oppgitt språk. Google fastsetter språket fra innholdet, ikke bare fra lang eller hreflang. W3C anbefaler likevel å angi standardspråket på html-elementet, fordi nettlesere og hjelpemidler bruker opplysningen. Signalene har ulike oppgaver, men bør samsvare.

Tenk deg et sykkelturselskap som flytter sommerens møtested og krever bestilling 24 timer på forhånd. Den ansvarlige endrer først de to faktaene i hovedarket og merker dem røde. Alle seks språkansvarlige får samme bestilling, oppdaterer turdetaljene og bestillingsknappen og formulerer endringen naturlig.

Før publisering åpner én person alle seks adressene. Samme møtested, frist, prisgrunnlag og neste steg kontrolleres. Bestillingen testes på mobil, og hver side skal holde seg på riktig språk. Dato og kontrollerte sider registreres, slik at neste gjennomgang bygger på verifiserte opplysninger.

Begynn med opplysningene som endres oftest, og avslutt med de tekniske forbindelsene. Hele nettstedet trenger ikke omskrives. En kort, fast kontroll finner forskjeller før kundene gjør det.